(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Statistics

0Best Friend(s)
No content yet
0Check-in(s)
No content yet
0Profile Dynamics
No content yet

Norsk Polarinstitutt norskpolarinstitutt norskpolarinstitutt Posts

norskpolarinstitutt. I NANSENS FOTSPOR 
Forskningsskipet «Kronprins Haakon» er inne i sin a

I NANSENS FOTSPOR Forskningsskipet «Kronprins Haakon» er inne i sin andre uke i seilasen rundt Svalbard. Underveis pågår det forskning i havet rundt skipet, det skal plukkes opp og settes ut nytt måleutstyr som inneholder data om havtemperatur, saltinnhold og havstrømmer. Målet er at informasjonen som samles inn skal bidra til å bedre forståelsen av de pågående klimaendringene i Arktis, du kan lese mer om forskningen her: https://www.npolar.no/nyhet/pa-morketidstokt-rundt-svalbard/ Med på toktet, i tillegg til mannskapet, er forskere, teknikere, en journalist og en billedkunstner. Kunstneren Hege Holen Paulsrud holder til daglig til på Bardufoss i Troms, men deltar på toktet for å dokumentere forskningen med sin kunstnerpensel og for inspirasjon til videre arbeid. En viktig del av forskningen under toktet foregår i regi av det store prosjektet @arvenetternansen , og kunstneren har, som vi ser, latt seg inspirere av både forskningen som foregår under toktet, gleden av at forskning lykkes og ikke minst av den personen som Arven etter Nansen-prosjektet er oppkalt etter; polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen. – Det er helt fantastisk å følge med på forskningsarbeidet og prosessene ombord, og ikke minst se gleden til forskerne når de samler inn nye data. I tillegg er det spesielt å få følge båten i isen gjennom mørket, kan virkelig anbefale dette skuet minutt for minutt fra vinduet, sier Hege Holen Paulsrud. Vi deler noen av bildene til Paulsrud, og ønsker skipet med besetning en fin siste uke i Barentshavet før de returnerer til Longyearbyen på Svalbard. Og vil du har et gjensyn med Nansen og hans forskning i nord, sjekk ut nettsiden polarhistorie.no: http://polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen @arvenetternansen @norskpolarinstitutt #Arkris #Svalbard #Barentshavet #Klimaendringer Foto: Hege Holen Paulsrud Tekst: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Share 100 0
norskpolarinstitutt. NY SOMMERSESONG PÅ TROLL ÅPNET 
Endelig landet sesongens første fly på

NY SOMMERSESONG PÅ TROLL ÅPNET Endelig landet sesongens første fly på flystripa ved #Troll, og dermed er ny og travel sommersesong åpnet og i gang. Om bord i flyet som landet på lørdag var de nye overvintrerne og deler av sommersesongteamet, som alle ble tatt godt i mot av de seks overvintrerne som har bodd og arbeidet på Troll i ett år, de siste åtte månedene alene og isolert for omverden. Det har vært en travel tid i forkant av storinnrykket fra nord, med blant annet klargjøring av flystripa etter en lang og værharde vinter i #Antarktis. – Et av høydepunktene med å få nye folk ned hit er at vi endelig kan spise frisk frukt og grønt som jordbær, druer, klementiner, melon, banan, tomat og agurk, sier avtroppende overvintringskokk Bjørn Ove Finseth, som ikke var sen med å finne frem godsakene som kom med flyet, for anledningen avbildet med en fersk utgave av disse. Finseth har sendt noen bilder fra flylandingen og de første timene etter at Troll igjen ble folksomt. Vi kommer tilbake med mer nytt fra Troll og sommersesongen når det tikker inn nye bilder og info fra sør. Foto: Bjørn Ove Finseth @norskpolarinstitutt

Share 173 0
norskpolarinstitutt. NYTT FRÅ POLARBIBLIOTEKET: \"NORDAUST-GRØNLANDS BIBEL\" 
Vi startar opp

NYTT FRÅ POLARBIBLIOTEKET: "NORDAUST-GRØNLANDS BIBEL" Vi startar opp ein ny spalta med presentasjonar av nye bøker frå biblioteket vårt, og det er polarbibliotekar Ivar Stokkeland som er først ut med bokpresentasjon: "NORDAUST-GRØNLANDS BIBEL" Eit fantastisk historieverk om den norsk-danske fangstverksemda i Aust-Grønland. Jyden Peter Schmidt Mikkelsen deltok i sin ungdom på syttitalet i Slædepatruljen Sirius. Dette er Danmarks militære, men fredelege måte å hevda suverenitet over Nordaust-Grønland på. Peter har seinare reist tilbake til Grønland mange gonger, ikkje minst for å vedlikehalda og reparera dei gamle fangshyttene. Rundt 1990 begynte han arbeidet med denne boka. Han reiste rundt både til arkiv og, ikkje minst, fekk snakka med både danskar og nordmenn som hadde jobba som fangstfolk i Nordaust-Grønland. Han har også vore på NP, og bildearkivet vårt har levert mange fotografi til boka. Første utgåva av boka kom i 1994. Med bl.a. namneregister har dette vore eit flott oppslagsverk for eit område som Danmark og Noreg krangla om i mellomkrigstida. Folk som Hallvard Devold, Adolf Hoel, Gustav Smedal, Søren Richter og Johannes Tornøe var sentrale i den norske okkupasjonen av «Eirik Raudes Land». Danskane vann i Haag, men norsk fangst pågjekk likevel heilt til 1960. Tredje utgåva av kom no i oktober, det finst også ei utgåve på engelsk. Schmidt Mikkelsens verk var den direkte inspirasjonskjelda til Per Kyrre Reymert og Oddleif Moen sitt store verk om «Fangsthytter på Svalbard, 1794-2015».

Share 66 0
norskpolarinstitutt. Rig-work in the dark! 
As the polar night lowers over the Arctic, #RVK

Rig-work in the dark! As the polar night lowers over the Arctic, #RVKronprins Haakon is leaving the quay in Longyearbyen, heading towards the Arctic Ocean. For the next two weeks, the researchers and technicians on board will retrieve old and deploy new scientific measuring equipment in the sea area around Svalbard. The equipment contains data on sea temperature, salt content and ocean currents, which is essential important information for understanding the effects of climate change in the Arctic. On board Rv Kronprins Haakon are scientists, technicians and other crew, as well as a journalist and an artist who will report from the voyage from their perspective. The cruise is common to three major research projects; @nansenlegacyresearch , the Fram Centre project A-TWAIN and SIOS-InfraNor. #Arctic #Svalbard #climatechange Photo: Helge Tore Markussen @norskpolarinstitutt

Share 173 2
Advertisement
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
norskpolarinstitutt. ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR 
Oppvarminga av havet skjer no dobbelt så ras

ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR Oppvarminga av havet skjer no dobbelt så raskt som for 25 år sidan, ifølgje FNs klimapanel sin spesialrapport om hav og is. Kva følgjer har eit varmare hav for smeltinga av is i Antarktis? Norske og indiske forskarar har no trekt dei første konklusjonane etter eit omfattande forskingsprosjekt frå områda der den antarktiske isen møter havet. Rundt innlandsisen på det antarktiske kontinentet ligg det ei rekkje isbremmar. Dette er is som flyt på havet. Forskarane har jobba på ein av desse, Nivlisen, som ligg ved den 2000 kilometer lange kysten av det norske området Dronning Maud Land i Aust-Antarktis. – Nivlisen smeltar fem gonger raskare frå havet nær isfronten enn lenger inn under isbremmen. Årsaka er at overflatevatnet som blir varma opp om sommaren blir pressa inn under isbremmen av vinden, og smeltar isen frå undersida, fortel forskar Katrin Lindbäck ved Norsk Polarinstitutt til NRK: https://www.nrk.no/urix/ny-forsking_-havet-smeltar-antarktis-isen-1.14765846 I 2019 er det 60 år sidan Antarktistraktaten vart forhandla fram og signert av tolv statar, mellom anna Noreg. Traktaten er ein internasjonal avtale om områda sør for 60. grader sørleg breidde. Traktaten er no underteikna av 53 land og sikrar at heile Antarktis skal viast til fred og vitskap. Kvar torsdag i jubileumsåret publiserer vi eitt eller fleire bilde som viser Noregs polarforskning og aktivitet knytet til Antarktis før og no. Foto: Harvey Goodwin / Norsk Polarinstititt

Share 127 1
norskpolarinstitutt. ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR 
Roald Amundsen nådde en pol. Det gjorde aldr

ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR Roald Amundsen nådde en pol. Det gjorde aldri Fridtjof Nansen, men lite kommer opp mot Nansens ferd over Polhavet med "Fram" i 1893-1896. I en kåring i 2011 av avisa Nordlys og Norsk Polarinstitutt over de ti viktigste norske polarekspedisjonene, var det Nansens ekspedisjon over Polhavet med "Fram" som nådde helt til topps. Roald Amundsens ferd til Sørpolen i 1910-1912 kom på andreplass i kåringen. I dag, 10. oktober, er det Fridtjof Nansens fødselsdag. Det markerer vi med bilde av Nansen fra hans yngre år som student. Bildet er tatt av L. Szacinski. Vi viser også et bilde av Amundsen, foran skipet "Fram" i Kristiania, før ferden sørover mot Antarktis. Fotograf til dette bilde er ukjent. Ekspedisjonen til Nansen over Polhavet kom hjem med en helt ny forståelse av Arktis, og beviste teorien om at det går en havstrøm tvers over Polhavet. Fridtjof Nansen oppdaget det 4000 meter dype havet. Konstruksjonen av ”Fram” satte en helt ny standard for isgående fartøy, og skipet fikk stor betydning for ytterligere to store norske ekspedisjoner, deriblant ekspedisjonen til Roald Amundsen til Sørpolen. I 2019 er det 60 år siden Antarktistraktaten ble forhandlet frem og signert av tolv stater, deritblant Norge. Traktaten er en internasjonal avtale om områdene sør for 60. grader sørlig bredde. Traktaten er nå undertegnet av 53 land og sikrer at hele Antarktis skal vies til fred og vitenskap. Hver torsdag i jubileumsåret publiserer vi et eller flere bilder som viser Norges polarforskning og aktivitet knyttet til Antarktis før og nå. I dag, på Nansens fødselsdag, er det naturlig at vi deler bilde av polarhelten og av skipet "Fram", som hadde stor betydning for utforskning av havene og polområdene både nord og sør på kloden. Nansen ble født 10. oktober 1861 i Aker kommune og død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum. Vil du lese mer om Nansen finner du artikler på nettsiden til polarhistorie.no: http://polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen

Share 138 1
norskpolarinstitutt. Den første av åtte planlagde automatiske #vêrstasjonar er no montert p

Den første av åtte planlagde automatiske #vêrstasjonar er no montert på Svalbard. Data frå verstasjonane blir mellom anna publisert via yr.no. – Det betyr at alle som ferdast i felt kan sjå kva for vêrforhold som er på staden, seier ingeniør Stein Tore Pedersen frå Norsk Polarinstitutt. Overvaking av Svalbards natur og dyreliv er høgst aktuell. Dei globale klimaendringane pågår med full styrke og opplevast spesielt sterkt i Arktis, noko som FN klimapanel (IPCC) stadfesta i haust i spesialrapportet om hav og is. – Vêrstasjonene vil vera nyttige verktøy for forskarar i arbeidet med å forstå og føreseia konsekvensar som klimaendringar har på arktiske økosystem, seier forskar Åshild Ønvik Pedersen. Les meir: https://www.npolar.no/nyhet/automatiske-verstasjonar-skal-gi-betre-vervarsel-og-klimaforstaing/ Foto: Ketil Isaksen @meteorologisk_institutt @norskpolarinstitutt #Svalbard # Arktis

Share 82 3
norskpolarinstitutt. HØYR LYDEN AV SVALBARD UNDER MOSJ JUBILEUMSKONFERANSE! 🎼🐳🐦 Hvert år

HØYR LYDEN AV SVALBARD UNDER MOSJ JUBILEUMSKONFERANSE! 🎼🐳🐦 Hvert år kjem tusen av trekkfuglar til #Svalbard, og naturen vaknar til liv med song og lokkelyder frå fjøre til fjell. I fjordane og i djuphavet under isen syng kvalane – akkompagnert av selane som kjempar om sine utvalde med brøl og slåssing. På landjorda lever fjellrev, svalbardrein og svalbardrypa, og dei er ikkje stille – her høyrest spel og rop over tundraen, året rundt. Men det er ikkje berre song og dans på øyriket i nord. Vi ser allereie at klimaendringane endrar artssammensetning og at det er reell fare for at nokre arter forsvinn eller blir sterkt redusert i mengde. Men om dyrelivet forsvinn vil òg lyden av Svalbard bli borte. Kan vi førestilla oss Adventdalen utan lyd av gjess og vadefugl, eller fuglefjella i Bjørndalen utan alkekongen? For å ta vare på desse stemningene og stemmene til dei arktiske dyra har Norsk Polarinstitutt starta pilotprosjektet «Sound of Svalbard» og med dette oppretta eit polart lydarkiv! Seniorrådgivar og fuglentusiast Stein Ø. Nilsen frå Norsk Polarinstitutt har over fleire år samla dyrelyder frå Svalbard. Under MOSJ jubileumkonferanse onsdag 9. oktober gir han oss nokre smakebitar eller rettarar sagt lydar – frå dette innhaldsriket lydarkivet. Velkommen! Sjå programmet for konferansen:https://www.npolar.no/arrangement/mosj-jubileumskonferanse/ På bildet er Stein Ø. Nilsen avbilda med ein liten havhestfamilie i handa, på onsdag får vi blant anna høyra korleis havhest lyder. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Share 63 0
norskpolarinstitutt. ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR 
Ei ny digital utstilling om kjente ekspedisj

ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR Ei ny digital utstilling om kjente ekspedisjonar til Kapp Adare har sett dagens lys! Kapp Adare er den ytste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis, og var eit viktig ilandstignings- og leirstad under tidlege ekspedisjonar. Det er Canterbury Museum og Antarctic Heritage Trust som har laga utstillinga som viser den norske Carsten Borchgrevinks ekspedisjon med Southern Cross og britiske Robert Falcons Scotts ekspedisjon med Terra Nova til Kapp Adare. Utgangspunktet for utstillinga er dei to norske prefabrikerte trehusa som vart sett opp av Borchgrevink i 1899, og som framleis står i dag, - nyrestaurert. Alle gjenstandane er frakta til Canterbury Museum, og vorte registrert og sett i stand, og blir frakta tilbake til hyttene seinare i år. Norsk Polarinstitutt har bidratt med fleire bilde til utstillinga som du kan sjå her: https://breakingtheice.canterburymuseum.com I 2019 er det 60 år sidan Antarktistraktaten vart forhandla fram og signert av tolv statar, mellom anna Noreg. Traktaten er ein internasjonal avtale om områda sør for 60. grader sørleg breidde. Traktaten er no underteikna av 53 land og sikrar at heile Antarktis skal viast til fred og vitskap. Kvar torsdag i jubileumsåret publiserer vi eitt eller fleire bilde som viser Noregs polarforskning og aktivitet knytet til Antarktis før og no. I dag viser vi eit bilde frå Kapp Adare som vart tatt under Carsten Borchgrevinks Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser ekspedisjonsmedlemmer på eit hyttetak, nyttår 1900. Foto: Norsk Polarinstitutt

Share 100 0
norskpolarinstitutt. – Klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet langt utover Arkt

– Klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet langt utover Arktis, sier havisforsker Mats Granskog. Han deltar i den omfattende @mosaic_expedition som starter ut fra #Tromsø i kveld retning polisen. Les om forskninga og prosjektet på vår nettside: https://www.npolar.no/nyhet/polarstern-fryses-fast-i-isen-for-a-samle-klimadata-i-ett-ar/ @oceanseaicenpi Foto: Elin Vinje Jenssen, Mats Granskog og Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Share 142 2
norskpolarinstitutt. Havforsker Mats Granskog frå Norsk Polarinstitutt vart i går intervjua

Havforsker Mats Granskog frå Norsk Polarinstitutt vart i går intervjua av NRK Troms og Finnmark om den store MOSAiC-ekspedisjonen som startar ut frå Tromsø på fredag. Polarinstituttet er involvert i ekspedisjonen som går ut på å frysa fast det tyske forskingsskipet og isbrytaren Polarstern i isen i Arktis og la den driven med isen i eit heilt år, for på den måten samla inn data om prosessane til havisen. Rundt 600 personar er involverte i ekspedisjonen, herunder fleire hundre forskarar frå 19 land, inklusiv forskingsinstitusjonar frå Noreg. Polarstern speler ei sentral rolle i innfrysningen, men òg andre forskingsskip, i tillegg til fleire fly og helikoptere er involvert i ekspedisjonen som saman skal etablera ein "landsby" på isen rundt isbrytaren. Den globale oppvarminga gjer at havisen i Arktis smeltar i eit urovekkande høgt tempo. MOSAiC-forskarane skal samla inn data som kan bidra til å auka kunnskapen om klimaendringar og dei konsekvensane det får for havisen. Ekspedisjonen har fem fokusområde: - Biogeokjemi - Atmosfæren - Havisen - Havet - Økosystemet Granskog leier Norsk Polarinstitutt sitt arbeid i MOSAiC. Han skal ikkje sjølv fysisk delta på ekspedisjonen, men forskarkollegaer frå instituttet vil delta på delar av ekspedisjonen. Sjølv deltok Granskog då Polarinstituttets førre skip "Lance" vart frosi fast i Polisen nord for Svalbard i 2015 og drifta med isen i 6 månader for å samla klimadata. MOSAiC-ekspedisjonen skal vara i eitt år. Det gir ei unik innsikt i dei ulike prosessane, frå havisen smeltar til den legg på seg. – Havisen i Arktis opplever store endringar. Det er viktig å forstå prosessane som føregår for å få best mogleg bilde av kva som skjer med isen, seier Granskog. Sjå intervjuet i NRK med Granskog her (spol deg fram til 00:35 sekund ut i sendinga): https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordnytt/201909/DKTR99091719/avspiller @awiexpedition @mosaic_expedition @oceanseaicenpi Foto: Sebastian Gerland og Stig Mathisen / Norsk Polarinstitutt

Share 96 1
norskpolarinstitutt. Forskningstoktet med #FFKronprinsHaakon til Framstredet (havområdet me

Forskningstoktet med #FFKronprinsHaakon til Framstredet (havområdet mellom Svalbard og Grønland) er nå over. Gjennom det to uker lange toktet har forskerne samlet inn mengder med klimadata som fremover skal bearbeides, analyseres og etterhvert publiseres for offentligheten. Toktleder og havforsker Laura de Steur fra Polarinstituttet har skrevet en tekst om forskningen som ble utført under toktet. Her forteller hun om observasjoner og målinger som ble gjort knyttet til hav og havis, plast i havis og forskning på hvaler. Toktdeltaker Lawrence Hislop dokumenterte arbeidet med hjelp av drone og fotoapparat. Les saken og se de ferske bildene fra Polhavet her: https://www.npolar.no/en/newsarticle/the-east-greenland-current-a-conveyor-of-arctic-climate-change Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt #oceanseaicenpi @oceanseaicenpi

Share 206 0
Advertisement
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
norskpolarinstitutt. There are no pristine and clean places anymore! 
Microplastic has been

There are no pristine and clean places anymore! Microplastic has been found globally and the Arctic is no exception. The knowledge we have told us that there is not a big difference between the #Arctic and the Atlantic seas. To better understand the amount of microplastic in the Arctic we need to map the area in better detail. What we know is scattered geographically and there are very few studies. We also need to figure out the role and magnitude of the ocean current system for bringing and transporting plastic into and within the Arctic, and the extents of input of plastic from human activities in the area. This year Norwegian Polar Institute researcher Ingeborg G Hallanger and her student Vegard Stürzinger joined the #FramStrait cruise to sample for #microplastic. They were also testing new equipment. Nice weather made the effort a success and there is now a good bundle of samples that needs to be analyzed in the lab upon return to Longyearbyen. And luckily no polar bear interrupted much of their work in the sea ice. #FFKronprinsHaakon #Framstredet Photos: Lawrence Hislop / Norwegian Polar Institute

Share 149 0
norskpolarinstitutt. KURS I FLYPLASSDRIFT ANTARKTIS 
Sist veke arrangerte vi kurs i flyplas

KURS I FLYPLASSDRIFT ANTARKTIS Sist veke arrangerte vi kurs i flyplassdrift for dei seks overvintrarane som skal drifta den norske Troll-stasjonen og Troll flystripe i Antarktis den kommande vintersesongen, med på kurset var òg personell frå Sør-Afrika og England som også har flystriper i Antarktis. Kurset vart halden ved flyplassen i Longyearbyen på Svalbard. - Hensikten med kurset er å gjera personellet i stand til ivareta sikkerheit og drift av flyplassane, forteljar instruktør og ingeniør Sven Lidström frå Norsk Polarinstitutt. Flyplasskurset var i samarbeid med Avinor i Longyearbyen og tilpassa for flyoperasjonar til Antarktis og spesielt til Troll. Deltakarane fekk forelesninger frå mellom anna pilotar, lege og driftsleiar på Troll. Instruktørar var dei erfarne Antarktis-farerne Sven Lidström og Vegard Tuven. Pål Higraff frå Avinor, med 3 sesongar på Troll, var òg instruktør. Den cirka 3000 meter lange flystripa på Troll ligg på blåisen eit par kilometer frå sjølve stasjonsbygningane og er open frå november til i slutten av februar, og blir drifta av personellet på Troll. I vinterhalvåret, frå mars til november, må òg flystripa haldast ved like, og spesielt i vekene før den opnar igjen for ny sommarsesong i november. I denne tida må flystripa brøytast og bli preparert slik at fly kan landa trygt. Dei seks overvintrarane som bur og arbeider på Troll gjennom heile vinteren har som ei viktig oppgåve å gjera flystripa klar for drift. Sikkerheit og drift av rullebanen ved Troll er del av Dronning Maud Land Air Network Project – eit samarbeidsprosjekt mellom elleve nasjonar med aktivitet i Dronning Maud Land i Antarktis. Første fly til Troll går 15. november frå Cape Town i Sør-Afrika, ombord er dei seks overvintrarane som skal avlasta dagens overvintrarar som har vore på Troll sidan i november i fjor. I tillegg til overvintrarane vil det òg vera sommarpersonell på dette flyet. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt

Share 86 1
norskpolarinstitutt. GEOLOGISK EKSKURSJON I NY-ÅLESUND 
Geolog Per Inge Myhre inviterte i h

GEOLOGISK EKSKURSJON I NY-ÅLESUND Geolog Per Inge Myhre inviterte i helga alle «innbyggerne» i forskningssamfunnet Ny-Ålesund til en geologisk ekskursjon i nærområdet. Turen varte i to timer, og det var godt oppmøte av både to- og firbeinte, som vi kan se av bildene som geologkollega Synnøve Elvevold tok underveis. På veien fortalte Myhre om den geologiske historien til Kongsfjorden-området, hvor Ny-Ålesund ligger. Deltakerne fikk hør spesifikt om den geologiske historien til områdene nord og sør for Kongsbreen, som er en ca 19 kilometer lang isbre som sammen med Kronebreen danner den innerste og østligste avgrensningen av fjorden. Ekskursjonen ble avsluttet i et bekkefar hvor det finnes planterester i tertiære sandsteiner. Tertiærtiden er en geologisk periode som ligger mellom 65,5 og 1,8 (alternativt 2,6) millioner år tilbake. Ett av bildene viser deltagere på jakt etter plantefossiler langs bekken. Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt

Share 85 0
norskpolarinstitutt. #FFKronprinsHaakon er nå på vei mot #Framstredet, havområdet mellom #S

#FFKronprinsHaakon er nå på vei mot #Framstredet, havområdet mellom #Svalbard og #Grønland. Om bord er 24 forskere, teknikere, studenter og øvrig besetning på jakt etter klimasvar i et av klodens mest aktuelle havområder for klimastudier. Les mer om toktet og om forskningen som skal utføres på vår nettside: https://www.npolar.no/nyhet/jakter-klimasvar-i-framstredet Foto: Laura de Steur og Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt

Share 173 1
norskpolarinstitutt. ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR 
Det går mot lysare dagar på den norske Troll

ANTARKTISTRAKTATEN 60 ÅR Det går mot lysare dagar på den norske Troll-forskingsstasjonen i Antarktis og dei seks overvintrarane som bur og jobbar i isødet i sør, tar seg stadig oftare turar i nærområdet. – Det er eit fantastisk flott lys no, fortel stasjonslege Laila Røise, som har sendt oss nokre ferske bilde frå turar den siste tida. Dagane går fort no fram mot ny sommarsesong står for tur, dei blir fylte med vanlege arbeidsoppgåver knytt til drift av stasjonen, kvile, måltid, trening og andre aktivitetar. Innimellom blir det halde kurs, då i regi av ein av overvintrarane som delar av kunnskapen sin med dei andre. Stasjonslegen fortel at ho nyleg har halde eit kurs i sårbehandling. – Eg heldt kurs i å sy sårskader. Det vart eit hyggeleg avbrekk frå dei ordinære arbeidsoppgåvene. Kokken hadde laga ekstra god kaffimat som vi koste oss med undervegs. Enn så lenge er det berre dei seks overvintrarane som bur og arbeider på Troll. Men i midten av november landar det første flyet på blåisen ved Troll, om bord er sommarpersonell og dei nye overvintrarane. Då blir det igjen «folksamt» på Troll. – Vi gleder oss til det første flyet landar, både fordi vi liker flyoperasjonar og fordi det blir hyggeleg å få litt meir liv på stasjonen igjen. Eg gleder med til å bli kjent med dei som skal overta etter oss og til å sjå igjen gamle kjente frå førre sesong, seier Røise. Dei nye overvintrarane skal gradvis overta jobbane til dagens overvintrarar, og frå mars til november skal desse drifta stasjonen heilt aleine. I 2019 er det 60 år sidan Antarktistraktaten vart forhandla fram og signert av tolv statar, mellom anna Noreg. Traktaten er ein internasjonal avtale om områda sør for 60. grader sørleg breidde. Traktaten er no underteikna av 53 land og sikrar at heile Antarktis skal viast til fred og vitskap. Kvar torsdag i jubileumsåret publiserer vi eitt eller fleire bilde som viser Noregs polarforsking og aktivitet knytet til Antarktis før og no. I dag viser vi bilde frå Troll. Foto: Laila Røise / Norsk Polarinstitutt

Share 159 1
norskpolarinstitutt. JAKTER KLIMASVAR I DET GRØNNE ARKTIS 
Sommerens overvåking av vegetasj

JAKTER KLIMASVAR I DET GRØNNE ARKTIS Sommerens overvåking av vegetasjon på Svalbard er over for i år. Forskerteamet, under ledelse av vegetasjonsforsker Virve Ravolainen fra Norsk Polarinstitutt, har arbeidet i Adventdalen, Sassendalen, Alkhornet, Brøgger Halvøya, Ossian Sars og Sarsøyra. I fem uker har forskerteamet sjekket plantene i faste ruter, flydd dronebilder, hentet inn minnekort fra viltkamera, registrert spor etter en isete vinter og en vår med beitende gjess. De har også etablert nye feltlokaliteter og planlagt neste års arbeid. Virve Ravolainen forteller at et av prosjektene i år var å hente inn prøver under fuglefjell for å teste vekstene der for mulige forekomster av mikroplast. – Vi håper på nullresultat i den når våre miljøgiftforskere har rullet dette gjennom laboratoriet! Det fem uker lange feltarbeidet har vært vellykket, takket være godt teamarbeid innad i feltlaget og logistikkstøtten fra Polarinstituttets ansatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og andre gode hjelpere fra instituttet og samarbeidende institusjoner, understreker Ravolainen. – En stor takk til alle som har bidratt med støtte og godt humør gjennom mange arbeidstimer og enda flere gigabyte med data! Nå pakker Ravolainen sekken og reiser hjem til Tromsø for en velfortjent hvile og etterhvert for å bearbeide de mengder av vegetasjonsdata som er samlet inn. Vegetasjonsovervåkningen er i regi av Norsk Polarinstitutt og COAT (Klimaøkologisk Observatorium for Arktisk Tundra). COAT skal dokumentere effekter av klimaendringer på arktiske tundrasystemer. På Svalbard fokuserer COAT på studier og overvåking av fjellrev, svalbardrype, svalbardrein, gjess og mose-tundra vegetasjon. COAT kobler den terrestriske overvåkingen i MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) sammen med land-modulen i SIOS (Svalbard Integrated Arctic earth Observing System) og Framsenterets terrestriske flaggskipprogrammer. Vi ønsker alle våre følgere en god helg med noen bilder fra sommerens vegetasjonsovervåking på øyriket i nord. Foto: Norsk Polarinstitutt

Share 175 0
norskpolarinstitutt. NORGE TIL TOPPS MED POLARKART I INTERNASJONAL UTSTILLING 
Kartet \"Fimb

NORGE TIL TOPPS MED POLARKART I INTERNASJONAL UTSTILLING Kartet "Fimbulheimen - Satellite 1:250 000" fikk i helgen førsteprisen i konkurranse med 200 bidrag fra hele verden under den internasjonale kartografikonferansen i Japan. Fimbulheimen ligger sentralt i Dronning Maud i Antarktis. Selve navnet kommer fra fimbulvinter, den harde vinteren som kommer forut for Ragnarok i norrøn mytologi. Det er også i Filmbulheimen at den største norske aktiviteten i Antarktis foregår og hvor den norske forskningsstasjonen Troll ligger. Vi gratulerer kartseksjonen ved Norsk Polarinstitutt som har produsert kartet, og ikke minst kartograf Anders Skoglund som er mannen bak kartet. – Det er veldig stas å få denne prisen, jeg er både beæret og glad for det, sier han. Les mer om kartet og last ned gratis versjon av vinnerkartet på vår nettside: https://www.npolar.no/nyhet/forsteprisen-til-norsk-antarktis-kart Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt

Share 50 0
norskpolarinstitutt. MOSJ JUBILEUMSKONFERANSE 9. OKTOBER 2019 
Nå kan du melde deg på MOSJ

MOSJ JUBILEUMSKONFERANSE 9. OKTOBER 2019 Nå kan du melde deg på MOSJ jubileumskonferanse som går av stabelen den 9. oktober i år. Deltakelsen er åpen for alle interesserte. Påmelding via vår nettside: https://www.npolar.no/arrangement/mosj-jubileumskonferanse Påmeldingsfrist: 10. september. MOSJ er et miljøovervåkingssystem for Svalbard og Jan Mayen med havområdene rundt, og en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. I år er det 20 år siden MOSJ ble startet og på jubileumskonferansen setter vi forvaltningsretta miljøovervåking på dagsorden. Velkommen! Les mer om MOSJ her: http://www.mosj.no Foto av ismåke: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Share 89 0
Advertisement
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
norskpolarinstitutt. UVANLIG MANGE REINSDYRKADAVRE 
Tradisjonen tro har vi også denne somme

UVANLIG MANGE REINSDYRKADAVRE Tradisjonen tro har vi også denne sommeren telt reinsdyr i dalene rundt Longyearbyen og på Brøggerhalvøya nær Ny-Ålesund på Svalbard. Tellingen i år skilte seg ut ved at et regnvær tidlig på vinteren førte til ekstra mange kadavre. Effekten av vinterregn er is på bakken som hindrer reinen fra å grave seg ned til beitet. Dyrene sulter og kan dø, og det er de yngste og svakeste dyrene som bukker under først. I fjor ble det født relativt mange kalver og en hard vinter med vanskelige beiteforhold førte til en ekstra belastning for dem. Reinsdyr på Svalbard overvåkes og telles fordi den er en nøkkelart som påvirker økosystemet på tundraen, den er følsom for klimaendringer og det drives jakt på den i enkelte områder sentralt på Spitsbergen. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

Share 152 10
norskpolarinstitutt. MØRKETIDA ER PÅ HELL PÅ #TROLL 
Når det er sommer i nord, er det vinte

MØRKETIDA ER PÅ HELL PÅ #TROLL Når det er sommer i nord, er det vinter og mørketid helt sør på kloden. Men ved den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land i #Antarktis går de nå mot lysere tider, det vil si den mørkeste delen av vinteren er passert, og om en ukes tid dukker sola opp igjen over horisonten. – På selveste Olsokdagen skal sola kunne sees fra stasjonen. Vi gleder oss til det og selvsagt blir det bakt solboller, forteller stasjonskokk Bjørn Ove Finseth. Finseth er en av seks personer som bor og arbeider ved stasjonen gjennom den antarktiske vinteren som de er inne i nå. Men i november, når sommeren for alvor er i anmarsj, lander sesongens første fly på flystripa ved stasjonen og en ny og travel sommersesong står for tur. Hva brukes dagene til nå? Dagene går med til å drifte stasjonen, vedlikeholde bygninger og utstyr, fornye noe og ikke minst forberede neste sommer- og vintersesong, sier Finseth. Han forteller at overvintrerne er godt i gang med å lage bestillingslister for utstyr og annet som må til stasjonen til sommeren slik at neste overvintringsgjeng skal kunne drifte stasjonen på en forsvarlig måte. På fritiden brukes treningsrommet mye, forteller Finseth. – Det er kø omtrent hver dag for å komme inn og bruke utstyret der. Dette er viktig for å holde formen og humøret oppe i mørketida. Flere går seg en tur ute også, enten på fridagene mens det er litt lys midt på dagen, eller med hodelykt på ettermiddagen etter middag. – Det er vakkert å gå i halvmørke og se det røde lyset skinne over isen i nord, med løfte om lysere tider, sier han. Forleden kveld kunne overvintrerne se en delvis måneformørkelse på Troll. De fleste var gått til sengs, men Finseth og et par andre fikk det med seg. Dagene går unna på gode vis på Troll, forteller Finseth, og vi her i nord ønsker overvintrerne en fin senvinter i sør, og håper på flere bilder fra livet på Troll som vi kan dele med våre følgere her på Instagram. Vil du lese mer om Troll og driften av stasjonen finner du informasjon på vår nettside: https://www.npolar.no/troll Foto: Bjørn Ove Finseth / Norsk Polarinstitutt

Share 113 1
norskpolarinstitutt. REINROSE På rabber og rygger, som er eksponert for vind og frost, finn

REINROSE På rabber og rygger, som er eksponert for vind og frost, finner vi vegetasjon dominert av reinrose, som får selskap av rødsildre eller lav. Vi finner reinrosen på hele Svalbard (unntatt Bjørnøya) på tørre områder, med kalkrik jord. Reinrosen har en stor hvit parabolformet blomst med åtte kronblad, som effektivt utnytter sollyset. Planten kan bli svært gammel, eldre enn hundre år, og blomstrer først etter ti år. Norsk Polarinstitutt overvåker vegetasjonen på Svalbard. Overvåkning av vegetasjon inngår i: * Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) * Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT) Les mer om vegetasjon på Svalbard: https://www.npolar.no/tema/vegetasjon-svalbard/ #flora #svalbardflora #svalbardblomster #arktiskflora #arcticflora #hviteblomster #svalbard #svalbardplants #villblomster

Share 103 0
norskpolarinstitutt. Feltlaget gjorde store øyne da de i helgen oppdaget en #topplunde blan

Feltlaget gjorde store øyne da de i helgen oppdaget en #topplunde blant de «lokale» lundefuglene på #Bjørnøya. Topplunden forekommer til vanlig i Stillehavet, og det er ikke kjent at fuglen har vært observert i Norge (inklusiv Svalbard) tidligere. – Etter en kort stund dro topplunden vestover rundt Kapp Kjellstrøm, og den er foreløpig ikke sett igjen, forteller sjøfuglforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt. Det var Fannar Theyr Gudmundson og Guus Wellesen som oppdaget den særegne fuglen, og som rakk å ta bilde av fuglen mens den var i havet før den forsvant. Topplunde er en alkefugl som hekker fra vestkysten av Nord-Amerika til østkysten av Nord-Asia, og tilbringer vinteren nord i Stillehavet. Den er funnet så langt sør som til California. Topplunden på Bjørnøya må derfor ha tilbakelagt en lang reise før den ankom #Svalbard. Men det trenger ikke være tilfeldig at fuglen ble oppdaget her. Bjørnøyas beliggenhet og gode næringstilgang i havet rundt øya, gjør øya til et yndet hekkested for et stort antall arter av sjøfugl. Fuglene hekker i klippeveggene rundt hele øya, men spesielt store er koloniene rundt sørspissen. Samlet sett regnes Bjørnøya for å ha en av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Innimellom observeres det sjeldne arter på Bjørnøya, fordi en liten øy midt i et stort havområdet kan være et kjærkomment stoppested for fugler på trekk. I en større sammenheng trenger ikke funnet av topplunden å indikere noe spesielt. – Men det er interessant at arter opptrer langt utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det viser at store hav- og landområder ikke utgjør noen barriere for mange arter, sier Strøm. Hallvard Strøm og feltlaget er på Bjørnøya i sommer for å overvåke de åtte mest tallrike fugleartene på øya, og utføre forskning på populasjonsdynamikk, habitatbruk og miljøgifter hos fuglene. Foto: Guus Wellesen / Norsk Polarinstitutt

Share 132 1